Ballett

Vi skal helt tilbake til renessansens Italia for å finne ballettens opphav. Teknikkene vi i dag forbinder med ballett ble brukt av hoffdansere, og det var ikke uvanlig at fyrster leide inn mer eller mindre profesjonelle utøvere. Om disse dansene ble betegnelsen «balletto» tatt i bruk. Det er viktig å huske på at ordet ballett kan referere til både dansekompaniet, danseteknikkene og selve dansen (inkl. musikken som brukes).

Selv om balletten har sitt utspring i renessansen, og nærmere bestemt 1400-tallet, kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for dens videreutvikling. På 1660-tallet, da han selv var blitt for gammel til å danse (noe han for øvrig var en ivrig tilhenger av), startet han et danseakademi for at profesjonelle dansere skulle kunne utdannes. Når danserne fikk rom til å utfolde seg på et slikt profesjonelt vis, utviklet balletten seg.

Kjønnssegregering innen ballett

De utenforstående tror kanskje at ballett hovedsakelig er en kvinnelig dans, men historisk sett er dette ukorrekt. Visst kan det sies at balletten har noe feminint ved seg, men hoffballettene var i sin tid forbeholdt menn. Kvinnerollene ble også danset av menn. Først på slutten av 1600-tallet begynte kvinner å entre scenen, og det skulle ikke ta mer enn én generasjon før de begynte å etablere seg som stjernedansere.

I dag er den gjengse oppfatning av ballett at det er noe feminint, og mannlige dansere kan fort bli ofre for stigmatisering. Slike fordommer inspirerte filmen «Billy Elliot», fra år 2000. Billy vokser opp i Nord-England i en hardtarbeidende arbeiderklassefamilie, og finner ut at han er et dansetalent. Faren hadde egentlig sendt ham til en bokseklubb for å bli mann, og blir rasende når han finner ut hva sønnen egentlig brukte tiden på.

Typer av ballett

Det finnes ulike stilarter innen ballett, fra ulike tider og steder. Den meste kjente er klassisk ballett, som kan danses alene, med partner, eller som en del av en større gruppe; en såkalt «corps de ballet». Når ordet ballett brukes er det som regel den klassiske det refereres til. Her vektlegges elegante og lette bevegelser, men også styrke og god teknikk. Faktisk brukes teknikker fra klassisk ballett som treningsform innen samtidsdans.

Ellers finnes det ulike grener innen ballett som er tilknyttet ulike land. Bournonville (Danmark), Balanchine (USA), Cecchetti (Italia), Vaganova (Russland), Ecole Francais (Frankrike), og den engelske metoden fra Royal Academy of Dance. De ulike grenene vektlegger ulike ting. Noen har større fokus på fotarbeid, andre på armene. Særlig Bournonville skiller seg en del ut, for her gjør en piruetter med ankelen snarere enn kneet, og armene holdes i lav posisjon.

Bra for kropp og sinn

Det er en nokså vanlig oppfatning at det er få ting som er like bra for kroppen som dans. Særlig innen ballett får man for eksempel trent opp koordinasjonsevne, muskulatur og man blir mer fleksibel. Mestringsfølelsen man får av å danse ballett bør heller ikke stikkes under en stol. Når man trener på ulike ballettposisjoner lærer man dessuten å holde på balansen, og man får forbedret sine fysiske forutsetninger.

Ballettdans er god hjernetrim. Dette er fordi at man lærer seg å koordinere bein og armer samtidig, og man tvinges til å tenke på flere ting på en gang. Musklene lærer kroppens vekt å kjenne, og styrker således skjelettet. Endorfiner som frigis under dansingen har en positiv påvirkning på humøret, og slik får man lettere bukt med stress og depresjoner. Fordelene med å drive med dans er altså svært mange.

I våre dager

Ballettsjangeren har som nevnt eksistert siden 1400-tallet, og opp gjennom århundrene har den blitt preget av de ulike epokene den har fått være en del av. Selv i dag, hvor mer alternative og mindre disiplinerte kunstuttrykk har fått større fotfeste, finnes fortsatt ballettens venner. Til glede for dem finnes ballettkompanier over hele verden, og klassiske verk settes opp den dag i dag. Det samme gjelder moderne balletter med deres samtidskoreografier.

I Norge

Her hjemme fikk vi ikke øynene opp for ballett før på 1900-tallet. I 1914 hadde balletten «Coppelia» sin premiere i Christiania, og dette vekket interessen. I dag har vi Nasjonalballetten, som består av ca. 65 dansere og holder til i Operahuset. Kompaniet kan skilte med et bredt repertoar, og vi finner her verk som for eksempel klassikerne Nøtteknekkeren, Tornerose og Svanesjøen, men også nyere balletter med nyskapende koreografier og postmoderne elementer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *